For noen år tilbake begynte jeg å kjenne på en snikende uro i kroppen. Jeg har kanskje alltid vært småbekymret av meg, men nå var det akkurat som at denne rare, litt vonde følelsen i kroppen tok overhånd. Det var som at den satt i magen. Nesten som å ha sommerfugler i magen, men på en dårlig måte, hvis du skjønner? En konstant nervøs følelse.
Da jeg var 20 år bodde jeg på Fiji og ble kraftig matforgiftet. Jeg var syk i lang tid og måtte gå på ulike antibiotikakurer for å bli frisk. Da jeg kom hjem begynte kroppen å reagere på ulike matvarer, som for eks melk og mel.
Jeg syns dette var pussig, fordi jeg aldri hadde opplevd å få så vondt i magen etter måltider. Det ballet på seg, og jeg begynte etterhvert å reagere på flere matvarer.
Jeg var mange runder hos legen, hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde såkalt IBS. En irritabel mage, som det ikke var noe å gjøre med. Jeg kunne teste ut ulike matvarer som magen eventuelt reagerte på og kutte de ut over tid. Det var den hjelpen jeg fikk.
I takt med mageproblemene mine startet også denne ubehagelige følelsen i kroppen å vokse enda mer. På et tidspunkt ble uroen til angst. Jeg opplevde for første gang å få et panikkanfall. Opplevelsen satte seg såpass i kroppen at det var mye som ble skummelt og farlig i tiden etterpå.
Til slutt ble det vanskelig å ta kollektivtransport, kjøre fly og være på fjellet langt unna hjelp. Følelsen av å ikke få puste ble så skremmende for meg at det tok over livet mitt.
Jeg opplevde at hodet mitt var fullstendig uoversiktlig. Jeg klarte ikke å tenke klart lenger, jeg følte meg forvirret og jeg begynt å glemme ting, miste ord. Kroppen var sliten og hadde ikke lenger den energien den burde ha i min alder.
På et tidspunkt føltes livet ganske utfordrende. Jeg var redd. Jeg ble plutselig redd for livet i sin helhet, at jeg ikke kom til å mestre det.
Jeg forsøkte terapi, og det var fint på mange måter, men det løste ikke det som pågikk i kroppen min. Jeg følte rett og slett at noe ikke stemte innvendig. Jeg begynte å undersøke og være nysgjerrig på sammenhengen mellom det som foregikk i magen min og det jeg opplevd med mentale og kroppslige utfordringer.
Av ren nysgjerrighet og en tro om at livet ikke skulle oppleves slik, gikk det opp for meg at jeg hadde et mye større potensial enn det jeg opplevd å ha på den tiden. Jeg lekte med tanken om at jeg selv kunne klare å komme meg ut av den håpløse situasjonen, ved å få mer kunnskap og finne ut av hvorfor ting hadde blitt som de hadde blitt. Gå til roten av hvorfor disse ubalansen hadde oppstått og hva jeg selv kunne gjøre for å få tilbake livet mitt.
Det ble viktig for meg å se hvordan vi mennesker hører til naturen og livet rundt oss. Hvordan den vestlige livsstilen vår, kroniske lidelser og planetens utfordringer påvirker hverandre.
Ved å forstå hvordan alt henger sammen, hvordan tarmen og våre bakterier i stor grad kan påvirke helsen vår, falt ting etter hvert mer på plass. Jeg fikk en ny innsikt i hvordan immunsystemet vårt fungerer, og at hele 70% av det ligger i tarmen vår. Når en tarm ikke fungerer optimalt er det klart at dette vil gå ut over immunforsvaret og kroppens evne til å takle motstand.
Et immunsystem som hele tiden jobber for fullt fordi tarmen ikke klarer å fordøye det som vi tilfører den, vil etter hvert være med på å skape betennelse i kroppen. Betennelse kan manifestere seg flere steder i kroppen, også i hjernen.
Jeg fikk god hjelp til å grave dypere i mine utfordringer knyttet til tarmen og helsen min. I tillegg fikk jeg god veiledning på hvilke vitaminer og mineraler som kunne hjelpe meg å føle på mer ro, glede og overskudd. Jeg lærte å bruke mat på en helt ny måte, som har vært helt avgjørende for hvor jeg er i dag. Mat kan virkelig være medisin.
Med livsstilsendringer, et klart mål og en tydelig visjon om at jeg selv kunne klare å forandre på situasjonen jeg var i, lever jeg i dag et friskere og mer balansert liv enn noen gang.
Jeg har en ny lyst på livet som jeg aldri har kjent på før. Jeg er ikke lenger redd for hva livet måtte bringe. Jeg nyter det heller til det fulle.
